News
Feb 6, 2017

Forskning ved CCI var et tema under stabsmøtet for ansatte ved Rikshospitalet fredag 3. februar


 

......

Under fredagens stabsmøte for ansatte ved Rikshospitalet snakket senterledelsen og PhD-stipendiat Øyvind H. Lie om hjertets genetikk, trening og plutselig død.

Forskning ved CCI har de siste årene bidratt med mye ny kunnskap om genetiske hjertesykdommer og diagnostisering av disse.

Førsteamanuensis Kristina H. Haugaa og professor Thor Edvardsen har, sammen med flere andre europeiske eksperter, nylig publisert et ekspert konsensus dokument på vegne av European Association of Cardiovascular Imaging.


Retningslinjene omhandler bruk av bildebehandling i diagnostisering arytmogen kardiomyopati. «Comprehensive multi-modality imaging approach in arrhythmogenic cardiomyopathy-an expert consensus document of the European Association of Cardiovascular Imaging» er publisert i Eur Heart J Cardiovasc Imaging. (2017 Jan 9. pii: jew229. doi: 10.1093/ehjci/jew229.)
Artikkelen (dokumentet) gir kliniske anbefalninger til hvordan å bruke multi-modal bildebehandling i de forskjellige aspektene ved arytmogen kardiomyopati, inkludert diagnose, screening av familiemedlemmer, oppfølgning, risikovurdering og differensialdiagnose.

Category: General
Posted by: Piritta


Senterleder for kardiologisk forskning Kristina Haugaa presenterte data om hjertestans hos unge og hvem som rammes. Kun rundt 16% overlever hjertestans utenfor sykehuset og det er derfor viktig at sykdommen blir oppdaget tidlig i forløpet. Grunnet fremskritt innenfor forskning, ikke minst gentesting, og teknologiske nyvinninger (blant annet komponenter i ultralydmaskinen Vivid E95, utviklet av GE Vingmed Ultrasound i samarbeid med forskere fra CCI og Rikshospitalet) oppdages nå flere som er disponert for blant annet ARVC (arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati) tidlig i sykdomsforløpet. ARVC er en genetisk sykdom i hjertemuskelen som disponerer for ventrikulære arytmier, hjertesvikt og plutselig hjertedød. Mekanismene bak sykdommen er komplekse og påvirker både hjertets elektriske og mekaniske egenskaper, og innebærer dysfunksjon i limet mellom hjertemuskelcellene. Tilstanden fører til slutt til alvorlige skader på hjertemuskelen. Når sykdommen har avansert, er den ganske lett å diagnostisere, men diagnose og risikovurderingen er vanskelig i sykdommens tidlig fase. Utviklingen innen bildediagnostikk er derfor av øverste interesse, da dette er et diagnostisk verktøy av stor betydning for kardiologer over hele verden.

Overlege Kristina Haugaa leder fagenheten for genetisk hjertesykdom ved kardiologisk avdeling, et fagfelt som er i stor vekst. Arbeidet ved poliklinikken for pasienter med genetiske hjertesykdommer på Rikshospitalet er instrumental i å fange opp familiemedlemmer til pasienter som er diagnostisert med sjeldne hjertesykdommer. Før ble mange diagnostisert først etter at hjertestans var et faktum, og ofte når ikke livreddende behandling pasienten i tide til at livet kan bli berget. Grunnet tettere oppfølgning av familiemedlemmer og genetisk testing oppdager man nå flere av disse sjeldne genetiske hjertesykdommene tidlig i forløpet, noe som fører til en reduksjon i antall mennesker som årlig omkommer som følge av plutselig hjertedød. Haugaa fikk nylig tildelt forskningsstøtte fra Foreningen for hjertesyke barn. Midlene skal brukes til å utarbeide felles landsdekkende retningslinjer for oppfølging og behandling av pasienter og familier med genetisk hjertesykdom.



Øyvind Haugen Lie, MD og PhD-stipendiat ved CCI stilte spørsmålet om trening som medisin kan overdoseres?

I mange år har man antatt at venstre ventrikkel er mer sårbar for veggstress og som et resultat av dette utvider seg oftest når hjertet er rammet av sykdom og må jobbe hardere for å pumpe ut blod.

Forskning ved senteret har vist at høyintensiv trening faktisk rammer den høyre ventrikkelen hardere enn den venstre når man lider av ARVC. Defekte kardielle desmosomer årsaker dysfunksjon i limet mellom hjertemuskelcellene og bidrar til redusert toleranse for veggstress. Trening øker veggstress via volumbelastning og adrenerg stimulering og høyre ventrikkel responderer dårlig på denne økte motstanden.

Senter PhD-stipendiat Jørg Saberniak & co publiserte i 2014 en studie (Vigorous physical activity impairs myocardial function in patients with arrhythmogenic right ventricular cardiomyopathy and in mutation positive family members. Eur J Heart Fail. 2014 Dec;16(12):1337-44. doi: 10.1002/ejhf.181) der man sammenlignet utviklingen av sykdomsforløpet mellom atleter og ikke-atleter i 110 ARVC-pasienter. Studien viste at atleter har økt mulighet for redusert funksjon i både venstre og høyre ventrikkel sammenlignet med ikke-atleter, og som følge av høye mengder med intensiv trening ble hjertesykdommen både aksellerert og forverret hos pasienter med ARVC. Publikasjonen ble i 2015 belønnet med artikkelprisen til OUS, en bemerkverdighet siden kravene for denne prisen er høye; det forventes internasjonal gjennomslagskraft, formidling av viktige funn og særdeles høy kvalitet av artikkelen.

Senter PhD-stipendiat Øyvind Lie forsker på utløpstraktsarytmi, treningsindusert arytmogen kardiomyopati og arytmogen høyre ventrikkel kardiomyopati, under veiledning av førsteamanuensis Kristina H. Haugaa, MD, PhD og professor Thor Edvardsen, MD, PhD. Arbeidet hans bygger videre på resultatene som forskere ved CCI har publisert de siste årene og spesielt ønsker Lie og hans veiledere å beskrive fenotypen og fellestrekk med ARVC, og demonstrerer metoder som kan gjenkjenne pasienter som løper risiko for alvorlig hjerterytmeforstyrrelse. Pasienter med ARVC tåler ikke store treningsmengder, og det er vanskelig å gi dem anbefaling om fysisk aktivitet. Spesielt er det uklart om det er treningens intensitet eller varighet som er forbundet med økt sykdomsuttrykk.

Studien om atlene har fått oppmerksomhet i nasjonal media og sommeren 2016 var Dagens Næringsliv på besøk hos Oslo universitetssykehus for å omtale studien.


Senterleder og leder for kardiologisk avdeling ved OUS, professor Thor Edvardsen belyste hvordan forskning fra OUS kan bidra til å finne pasienter med risiko for hjertestans. OUS deltar i flere multinasjonale forskningsstudier og resultatene fra flere av disse har gitt økt innsikt om disposisjon for alvorlige arytmier i mange pasientgrupper. Forskning ved CCI har siden senterets oppstart bidratt med mange publikasjoner i anerkjente internasjonale vitenskapelige journaler og har vært med på å lage grunnlaget til ekspert konsensuset nylig publisert av Haugaa og Edvardsen (& co). Mekanismene for alvorlige arytmier er allikevel kompliserte og det er mange uløste problemer som fortsatt gjenstår.

17 millioner mennesker dør hvert år som følge av kardiovaskulære sykdommer, noe som gjør hjerte- og karsykdom til en av de største dødsårsakene globalt. Av disse dør 4 millioner som følge av plutselig hjertestans, hvorav 3000 i Norge alene på årsbasis.

Flere kan bli reddet med blant annet implantasjon av ICD (hjertestarter), men dette krever også at pasientene blir identifisert og diagnostisert før det er for seint.

Heart SFI